På samme måte som ungdom med minoritetsbakgrunn balanserer mellom flere kulturer, opplever også minoritetsforeldre å være «balansekunstnere». Det skriver Monica Five Aarset og Miriam Latif Sandbæk i en ny forskningsrapport.
Sosiologen Annick Prieur har brukt begrepet «balansekunstnere» for å beskrive hvordan unge med innvandrerbakgrunn står i krysningsfelt mellom ulike forståelser av familie, identitet, og forholdet mellom autonomi og avhengighet. Det samme kan gjelde for foreldre med minoritetsbakgrunn, viser undersøkelsen ISF har utført på oppdrag av IMDi.
Bakgrunnen for undersøkelsen er en tidligere kunnskapsstatus (Ungdom med innvandrerbakgrunn: Verdier, ormdannelse og livsvalg) som ISF utførte på oppdrag av Integrerings- og Mangfoldsdirektoratets (IMDi) i 2008. Her fant man blant annet at det er lite bevissthet omkring foreldrenes situasjon, både i forskningen og i den offentlige debatten.
Les mer om rapporten her:
http://www.samfunnsforskning.no/nor/ISF/Nyhetsarkiv/Balanserende-minoritetsforeldre
http://www.ba.no/nyheter/irix/article4414968.ece
http://www.imdi.no/no/Nyheter/2009/Foreldre-er-ogsa-balansekunstnere/
Rapporten kan lastes ned som pdf-fil her:
http://www.samfunnsforskning.no/nor/Publikasjoner/Rapporter/2009/2009-007
Monday, June 29, 2009
Thursday, February 12, 2009
Rapport om ungdom med innvandrerbakgrunn
Ny rapport: ”Ungdom med innvandrerbakgrunn. Verdier, normdannelse og livsvalg – en kunnskapsstatus” av Monica Five Aarset, Hilde Lidén og Idunn Seland
Rapporten er basert på prosjektet Dialogarbeid i skolen om verdikonflikt og livsvalg som Institutt for samfunnsforskning (ISF) har utført på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Denne rapporten innholder kunnskapsstatusen og deler av dataene fra en avgrenset kvalitative delstudie.
Kunnskapsstatus omfatter en gjennomgang av relevant forskning fra Norges, Sverige og Danmark om verdikonflikt, normdannelse og livsvalg i handlingsfeltet mellom familie, skolen og jevnaldrende de siste 10-12 årene. Det blir lagt særlig vekt på kunnskap om spenning og konflikt mellom grunnleggende verdier knyttet til kjønnsroller og autonomi. I tillegg til å si hva som kjennertegner forskningsfeltet peker rapporten også på områder som er lite belyst og på viktige områder som det bør forskes videre på. De mest sentrale av disse er:
• Gutter og menn. Guttene er underrepresentert i studier som har fokus på familiefeltet.
• Foreldrene. Foreldrenes situasjon i verdikonflikter i familien, f. eks ved ekteskap er underbelyst.
• Transnasjonal tilhørighet og praksiser. Mye av forskningen er rettet mot hvordan innvandrerbakgrunn, familien, identitet og deltakelse hindrer eller fremmer ulike former for integrasjon. Studiene avgrenses derfor ofte til nasjonalstaten.
• Økonomiske og strukturelle dimensjoner. Når det gjelder forklaringer og perspektiver er det også påfallende at økonomiske og strukturelle dimensjoner nedtones tilfordel for ulike perspektiver på identitet og kultur.
• Konfliktsituasjoner i skolen. Det eksisterer relativt få studier av hvordan skolen i praksis håndterer dilemmaer og konflikter som skolen møter i skjæringspunktet mellom ulike verdier og rettigheter.
• Skole-hjem samarbeid. Det finnes svært lite forskning på foreldresamarbeid på videregående skoler.
I tillegg til kunnskapsoversikten har ISF gjennomført en avgrenset kvalitativ studie bestående av fokusgrupperintervjuer med ungdom med innvandrerbakgrunn ved ulike videregående skoler i Oslo om deres verdiforankring og håndtering av verdikonflikter. I fokusgruppeintervjuene fikk vi deltakerne til å reflektere over egne og andres erfaringer med verdivalg innen og på tvers av familie, skole og jevnalderfellesskap. Temaene som ble diskutert var knyttet til familie, slekt, kjønnet oppdragelse, ekteskap, venner, identitet, tilhørighet, rasisme og diskriminering, skolehverdagen, (eventuell) bruk av skolens rådgivere og fremtidsplaner. I samtalene med ungdommene kom det tydelig frem hvordan de tok i bruk flere ulike forståelsesrammer og praksiser på en og samme tid. De forholdt seg ikke enten til individuelle eller kollektive identitets- og familieforståelser, men tok i bruk og blandet ulike forståelser i arbeidet med å forme sin hverdag og selvforståelse.
Ungdommene fortalte i relativt liten grad om store konflikter med foreldrene, men slike konflikter forekom. Svært få av ungdommene sa at de hadde brukt eller kunne tenke seg å bruke skolens rådgivere ved konflikter med foreldrene.
Rapporten kan lastes ned:
http://www.imdi.no/upload/83636_rapport_10_nett.pdf
Se også omtale om rapporten på Institutt for samfunnsforsknings sider: http://www.samfunnsforskning.no/page/Nyhetsside/Nyheter_eksterne_forsiden/7671/47347.html
Rapporten er basert på prosjektet Dialogarbeid i skolen om verdikonflikt og livsvalg som Institutt for samfunnsforskning (ISF) har utført på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Denne rapporten innholder kunnskapsstatusen og deler av dataene fra en avgrenset kvalitative delstudie.
Kunnskapsstatus omfatter en gjennomgang av relevant forskning fra Norges, Sverige og Danmark om verdikonflikt, normdannelse og livsvalg i handlingsfeltet mellom familie, skolen og jevnaldrende de siste 10-12 årene. Det blir lagt særlig vekt på kunnskap om spenning og konflikt mellom grunnleggende verdier knyttet til kjønnsroller og autonomi. I tillegg til å si hva som kjennertegner forskningsfeltet peker rapporten også på områder som er lite belyst og på viktige områder som det bør forskes videre på. De mest sentrale av disse er:
• Gutter og menn. Guttene er underrepresentert i studier som har fokus på familiefeltet.
• Foreldrene. Foreldrenes situasjon i verdikonflikter i familien, f. eks ved ekteskap er underbelyst.
• Transnasjonal tilhørighet og praksiser. Mye av forskningen er rettet mot hvordan innvandrerbakgrunn, familien, identitet og deltakelse hindrer eller fremmer ulike former for integrasjon. Studiene avgrenses derfor ofte til nasjonalstaten.
• Økonomiske og strukturelle dimensjoner. Når det gjelder forklaringer og perspektiver er det også påfallende at økonomiske og strukturelle dimensjoner nedtones tilfordel for ulike perspektiver på identitet og kultur.
• Konfliktsituasjoner i skolen. Det eksisterer relativt få studier av hvordan skolen i praksis håndterer dilemmaer og konflikter som skolen møter i skjæringspunktet mellom ulike verdier og rettigheter.
• Skole-hjem samarbeid. Det finnes svært lite forskning på foreldresamarbeid på videregående skoler.
I tillegg til kunnskapsoversikten har ISF gjennomført en avgrenset kvalitativ studie bestående av fokusgrupperintervjuer med ungdom med innvandrerbakgrunn ved ulike videregående skoler i Oslo om deres verdiforankring og håndtering av verdikonflikter. I fokusgruppeintervjuene fikk vi deltakerne til å reflektere over egne og andres erfaringer med verdivalg innen og på tvers av familie, skole og jevnalderfellesskap. Temaene som ble diskutert var knyttet til familie, slekt, kjønnet oppdragelse, ekteskap, venner, identitet, tilhørighet, rasisme og diskriminering, skolehverdagen, (eventuell) bruk av skolens rådgivere og fremtidsplaner. I samtalene med ungdommene kom det tydelig frem hvordan de tok i bruk flere ulike forståelsesrammer og praksiser på en og samme tid. De forholdt seg ikke enten til individuelle eller kollektive identitets- og familieforståelser, men tok i bruk og blandet ulike forståelser i arbeidet med å forme sin hverdag og selvforståelse.
Ungdommene fortalte i relativt liten grad om store konflikter med foreldrene, men slike konflikter forekom. Svært få av ungdommene sa at de hadde brukt eller kunne tenke seg å bruke skolens rådgivere ved konflikter med foreldrene.
Rapporten kan lastes ned:
http://www.imdi.no/upload/83636_rapport_10_nett.pdf
Se også omtale om rapporten på Institutt for samfunnsforsknings sider: http://www.samfunnsforskning.no/page/Nyhetsside/Nyheter_eksterne_forsiden/7671/47347.html
Wednesday, September 3, 2008
"Man skal ikke fortelle alt da. Unge med innvandrerbakgrunn og fremtidige ekteskap"
Artikkel i IMDi-rapport 6-2008 Integreringskart 2008, Tvangsekteskap – en kunnskapsstatus.:129−137, 2008.
Sammendrag
Basert på gruppeintervjuer med jenter med innvandrerbakgrunn ved noen videregående skoler i Oslo, presenterer Monica Five Aarset (Institutt for samfunnsforskning) i sin artikkel noen av de dilemmaene unge med innvandrerbakgrunn selv opplever knyttet til oppvekst, tilhørighet, kjærlighet og ekteskap. De fleste jentene som ble intervjuet, har foreldre med bakgrunn fra samfunn hvor ekteskap tradisjonelt har vært forstått som et familieanliggende, og hvor det praktiseres ulike former for arrangerte ekteskap. Et av dilemmaene ungdommene selv pekte på i intervjuene,var hvordan de må forholde seg til flere forståelsesrammer med hensyn til tilhørighet, kjærlighet og ekteskap på samme tid. Jentene Five Aarset skriver om, forteller om et intimt og tillitsbasert forhold til mødrene spesielt, noe som gir dem opplevelse av anerkjennelse og handlingsrom. Men de forteller også at foreldrene stiller krav og uttrykker forventninger i forbindelse med valg av ektefelle. For eksempel sier faren til en av jentene som ble intervjuet, at han støtter henne så lenge hun velger en muslim og helst «enpakistaner» som ektefelle.
De unge jentene viser forståelse for foreldrenes meninger, og mange deler deres preferanser, men de aksepterer likevel ikke foreldrenes verdier og holdninger ukritisk. Ungdommene har også egne ønsker og preferanser. Flere trekker frem faktorer som «lik tankegang», samme språk, felles kulturelle tradisjoner og religion og det å ha samme utdanningsnivå som viktige faktorer ved valg av fremtidig kjæreste og ektefelle. «Samira», som har pakistansk bakgrunn, forteller for eksempel at hun aldri vil kunne gifte seg med en pakistaner født og oppvokst i Pakistan, fordi hun mener forskjellene mellom dem ville bli for store. For ungdommene som ble intervjuet, handlet spørsmålet om ekteskap om formidling av tilhørighet og verdier, om lojalitet til foreldrene, selvstendiggjøring og om å skape sin egen identitet. Ifølge Five Aarset tjener et forenklet frihet/tvang–perspektiv til å usynliggjøre denne kompleksiteten. Hun mener den norske debatten om innvandrerfamilier er preget av dikotomien frihet/tvang, som bidrar til å usynliggjøre både det handlingsrommet de unge jentene har, og det handlingsrommet de ønsker seg.
Last ned hele rapporten her
Sammendrag
Basert på gruppeintervjuer med jenter med innvandrerbakgrunn ved noen videregående skoler i Oslo, presenterer Monica Five Aarset (Institutt for samfunnsforskning) i sin artikkel noen av de dilemmaene unge med innvandrerbakgrunn selv opplever knyttet til oppvekst, tilhørighet, kjærlighet og ekteskap. De fleste jentene som ble intervjuet, har foreldre med bakgrunn fra samfunn hvor ekteskap tradisjonelt har vært forstått som et familieanliggende, og hvor det praktiseres ulike former for arrangerte ekteskap. Et av dilemmaene ungdommene selv pekte på i intervjuene,var hvordan de må forholde seg til flere forståelsesrammer med hensyn til tilhørighet, kjærlighet og ekteskap på samme tid. Jentene Five Aarset skriver om, forteller om et intimt og tillitsbasert forhold til mødrene spesielt, noe som gir dem opplevelse av anerkjennelse og handlingsrom. Men de forteller også at foreldrene stiller krav og uttrykker forventninger i forbindelse med valg av ektefelle. For eksempel sier faren til en av jentene som ble intervjuet, at han støtter henne så lenge hun velger en muslim og helst «enpakistaner» som ektefelle.
De unge jentene viser forståelse for foreldrenes meninger, og mange deler deres preferanser, men de aksepterer likevel ikke foreldrenes verdier og holdninger ukritisk. Ungdommene har også egne ønsker og preferanser. Flere trekker frem faktorer som «lik tankegang», samme språk, felles kulturelle tradisjoner og religion og det å ha samme utdanningsnivå som viktige faktorer ved valg av fremtidig kjæreste og ektefelle. «Samira», som har pakistansk bakgrunn, forteller for eksempel at hun aldri vil kunne gifte seg med en pakistaner født og oppvokst i Pakistan, fordi hun mener forskjellene mellom dem ville bli for store. For ungdommene som ble intervjuet, handlet spørsmålet om ekteskap om formidling av tilhørighet og verdier, om lojalitet til foreldrene, selvstendiggjøring og om å skape sin egen identitet. Ifølge Five Aarset tjener et forenklet frihet/tvang–perspektiv til å usynliggjøre denne kompleksiteten. Hun mener den norske debatten om innvandrerfamilier er preget av dikotomien frihet/tvang, som bidrar til å usynliggjøre både det handlingsrommet de unge jentene har, og det handlingsrommet de ønsker seg.
Last ned hele rapporten her
Friday, June 27, 2008
Politiets intern-etterforskning blir slaktet i ny rapport
Politifolk og vanlige folk blir etterforsket på ulike måter, viser en ny rapport fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).
Blant sakene rapporten viser til, er Obiora-saken i Trondheim. Til sammen har de involverte politifolkene i denne saken 14 voldsrelaterte anmeldelser bak seg, men anmeldelsene er ikke blitt vektlagt i det hele tatt under Spesialenheten for politisakers etterforskning.
Les mer på vg.no: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=501177
Monday, May 5, 2008
Barn høres ikke nok i utlendingssaker
Vektlegges informasjon av og om barn i utlendingssaker? I hvilken grad høres barn direkte, og er dagens samtaler egnet til å få frem god nok informasjon om barn? Forskerne Hilde Lidén, Hilde Rusten og Monica Five Aarset har gjennomgått gjeldende regelverk og praksis hos utlendingsdirektoratet, politiet og utvalgte utenriksstasjoner. På bakgrunn av intervjuer, spørreundersøkelser og gjennomgang av utvalgte saker, konkluderer forskerne med at eksisterende lovverk og praksis på utlendingsfeltet ikke ivaretar barns uttalerett godt nok.
Les resten her
Les resten her
Friday, April 25, 2008
Monicas bokanmeldelse av "Bare en datter" og "Tilslørt. avslørt" i Tidsskriftet Prose i 2007
Her er en bokanmeldelse av to bøker jeg skrev for tidsskriftet Prosa i høst:
To av høstens bøker presenteres på ulike måter som innlegg i den norske innvandrings- og integreringsdebatten. Sarita Skagnes og Lene Wikanders Bare en datter og Hege Storhaugs Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme tar begge opp temaer knyttet til kjønn, religion og etnisitet. Den ene gir et sterkt personlig vitnesbyrd, mens den andre fremstår som gammeldags westernism.
Les resten av anmeldelsen her
To av høstens bøker presenteres på ulike måter som innlegg i den norske innvandrings- og integreringsdebatten. Sarita Skagnes og Lene Wikanders Bare en datter og Hege Storhaugs Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme tar begge opp temaer knyttet til kjønn, religion og etnisitet. Den ene gir et sterkt personlig vitnesbyrd, mens den andre fremstår som gammeldags westernism.
Les resten av anmeldelsen her
Wednesday, March 5, 2008
Integreringspotensiale og flyktninger fra muslimske land
Som en følge av endringer gjort i utlendingsloven i 2005 velger nå Danmark ut de kvoteflyktninger som antas å ha "integreringspotensiale", noe som betyr at døren i stor grad lukkes for flyktninger fan muslimske land. Hele 84 prosent av kvoteflyktningene som Danmark tok imot i årene 2001 og 2002 kom fra muslimske land som Afghanistan, Sudan og Irak. De siste to årene har andelen falt til bare 11 prosent. I artikkelen Danmark har lukket døra for muslimske kvoteflyktninger står det å lese at Jesper Langballe fra regjeringens støtteparti Dansk Folkeparti er godt fornøyd med kursendringen:
– Tiden har lært oss at det stort sett ikke er noen integrasjonsproblemer med andre befolkningsgrupper enn muslimene. Dem er det til gjengjeld store problemer med, sier Langballe.
Subscribe to:
Posts (Atom)
