"Man skal ikke fortelle alt da. Unge med innvandrerbakgrunn og fremtidige ekteskap"

Artikkel i IMDi-rapport 6-2008 Integreringskart 2008, Tvangsekteskap – en kunnskapsstatus.:129−137, 2008.

Sammendrag
Basert på gruppeintervjuer med jenter med innvandrerbakgrunn ved noen videregående skoler i Oslo, presenterer Monica Five Aarset (Institutt for samfunnsforskning) i sin artikkel noen av de dilemmaene unge med innvandrerbakgrunn selv opplever knyttet til oppvekst, tilhørighet, kjærlighet og ekteskap. De fleste jentene som ble intervjuet, har foreldre med bakgrunn fra samfunn hvor ekteskap tradisjonelt har vært forstått som et familieanliggende, og hvor det praktiseres ulike former for arrangerte ekteskap. Et av dilemmaene ungdommene selv pekte på i intervjuene,var hvordan de må forholde seg til flere forståelsesrammer med hensyn til tilhørighet, kjærlighet og ekteskap på samme tid. Jentene Five Aarset skriver om, forteller om et intimt og tillitsbasert forhold til mødrene spesielt, noe som gir dem opplevelse av anerkjennelse og handlingsrom. Men de forteller også at foreldrene stiller krav og uttrykker forventninger i forbindelse med valg av ektefelle. For eksempel sier faren til en av jentene som ble intervjuet, at han støtter henne så lenge hun velger en muslim og helst «enpakistaner» som ektefelle.
De unge jentene viser forståelse for foreldrenes meninger, og mange deler deres preferanser, men de aksepterer likevel ikke foreldrenes verdier og holdninger ukritisk. Ungdommene har også egne ønsker og preferanser. Flere trekker frem faktorer som «lik tankegang», samme språk, felles kulturelle tradisjoner og religion og det å ha samme utdanningsnivå som viktige faktorer ved valg av fremtidig kjæreste og ektefelle. «Samira», som har pakistansk bakgrunn, forteller for eksempel at hun aldri vil kunne gifte seg med en pakistaner født og oppvokst i Pakistan, fordi hun mener forskjellene mellom dem ville bli for store. For ungdommene som ble intervjuet, handlet spørsmålet om ekteskap om formidling av tilhørighet og verdier, om lojalitet til foreldrene, selvstendiggjøring og om å skape sin egen identitet. Ifølge Five Aarset tjener et forenklet frihet/tvang–perspektiv til å usynliggjøre denne kompleksiteten. Hun mener den norske debatten om innvandrerfamilier er preget av dikotomien frihet/tvang, som bidrar til å usynliggjøre både det handlingsrommet de unge jentene har, og det handlingsrommet de ønsker seg.
Last ned hele rapporten her

Politiets intern-etterforskning blir slaktet i ny rapport

Politifolk og vanlige folk blir etterforsket på ulike måter, viser en ny rapport fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).

Blant sakene rapporten viser til, er Obiora-saken i Trondheim. Til sammen har de involverte politifolkene i denne saken 14 voldsrelaterte anmeldelser bak seg, men anmeldelsene er ikke blitt vektlagt i det hele tatt under Spesialenheten for politisakers etterforskning.

Les mer på vg.no: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=501177

Barn høres ikke nok i utlendingssaker

Vektlegges informasjon av og om barn i utlendingssaker? I hvilken grad høres barn direkte, og er dagens samtaler egnet til å få frem god nok informasjon om barn? Forskerne Hilde Lidén, Hilde Rusten og Monica Five Aarset har gjennomgått gjeldende regelverk og praksis hos utlendingsdirektoratet, politiet og utvalgte utenriksstasjoner. På bakgrunn av intervjuer, spørreundersøkelser og gjennomgang av utvalgte saker, konkluderer forskerne med at eksisterende lovverk og praksis på utlendingsfeltet ikke ivaretar barns uttalerett godt nok.

Les resten her

Monicas bokanmeldelse av "Bare en datter" og "Tilslørt. avslørt" i Tidsskriftet Prose i 2007

Her er en bokanmeldelse av to bøker jeg skrev for tidsskriftet Prosa i høst:

To av høstens bøker presenteres på ulike måter som innlegg i den norske innvandrings- og integreringsdebatten. Sarita Skagnes og Lene Wikanders Bare en datter og Hege Storhaugs Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme tar begge opp temaer knyttet til kjønn, religion og etnisitet. Den ene gir et sterkt personlig vitnesbyrd, mens den andre fremstår som gammeldags westernism.

Les resten av anmeldelsen her

Integreringspotensiale og flyktninger fra muslimske land

Som en følge av endringer gjort i utlendingsloven i 2005 velger nå Danmark ut de kvoteflyktninger som antas å ha "integreringspotensiale", noe som betyr at døren i stor grad lukkes for flyktninger fan muslimske land. Hele 84 prosent av kvoteflyktningene som Danmark tok imot i årene 2001 og 2002 kom fra muslimske land som Afghanistan, Sudan og Irak. De siste to årene har andelen falt til bare 11 prosent. I artikkelen Danmark har lukket døra for muslimske kvoteflyktninger står det å lese at Jesper Langballe fra regjeringens støtteparti Dansk Folkeparti er godt fornøyd med kursendringen:

– Tiden har lært oss at det stort sett ikke er noen integrasjonsproblemer med andre befolkningsgrupper enn muslimene. Dem er det til gjengjeld store problemer med, sier Langballe.