Æresdrap og "Flertallets bekvemmelighet" del 2

Som en oppfølging av min post Æresdrap og flertallets bekvemmelighet gjenngir jeg her deler av artikkelen Norge på toppen i kvinnedrap i Ny Tid hvor Dag Herbjørnsrud skriver:

Det norske krimåret 2007 ble innledet med familiedrapet på Storhaug i Stavanger 31. januar: Den ressurssterke familiefaren Alf Thomas Johansen kvalte sin kone, sin datter og sin sønn – før han tok sitt eget liv på badet i deres eget hus.
Drapet er på mange måter typisk for drapene i Norge, viser 2006-statistikken som Kripos la fram bare noen dager før familiedrapet: 33 personer ble drept i fjor, hele 20 av dem kvinner. Det betyr at 61 prosent av alle norske drapsofre i 2006 var kvinner, mens tilnærmet alle drapsmenn var, nettopp, etnisk norske menn.

.......

I det store flertall av 2006-drapene forelå det en «kjent relasjon mellom gjerningsperson og offer»: I praksis betyr det at den norske mannen kjente den norske kvinnen, ofte kone eller ekskjæreste, som han drepte.
Norske medier har også i 2006 viet størst oppmerksomhet til drap der overgriperen skal ha hatt «utenlandsk opprinnelse», men knapt noen norske medier har sitert Kripos’ egen uthevede innledning til pressemeldingen som ble sendt ut 17. januar i år:
«Den typiske gjerningspersonen er en norsk mann i alderen 30-40 år som har en nær relasjon til offeret. Det er ofte rusmidler med i bildet. Offeret er i godt over halvparten av tilfellene en norsk kvinne. Drapene begås oftest med kniv, finner sted i det private rom og utløses statistisk sett oftest av krangel eller som følge av sinnslidelse.»
Antall drap har gått noe ned de siste årene i forhold til for ti år siden. Men andelen kvinnedrap i Norge har økt i forhold til på slutten av 1990-tallet: I praksis betyr dette at færre menn drepes (27 i 2005-06 mot 48 i 97-98), noe som er nesten en halvering. Samtidig blir stadig flere kvinner drept (35 i 2005-06 mot 27 i 97-98).
.......

Gammel macho-kultur råder
– Man forstår ikke familiedrapene på en korrekt måte, derfor blir de heller ikke tatt nok på alvor.
Det sier psykolog Ragnar Kværness i Alternativ til Vold. Han reagerer på hvordan blant annet politiet omtaler familieutslettelsen på Storhaug i januar som en «familietragedie».
– Drap er ikke lynnedslag, men mord. Som regel er drapene bare slutten på en serie med overgrep. Drapene virker overraskende bare fordi både ofre og overgriper har klart å skjule problemene, sier Kværness.
Asta B. Håland er leder av kvinnegruppa Ottar. Hun uttaler:
– Når menn utrydder familien sin slik, er det tegn på at de ser på kvinnen og familien som sin eiendom og knyttet til sin ære. Kvinner i Norge topper krimstatistikken bare som ofre for mishandling, voldtekt og som drap.
Les mer