Å gjøre mye ut av små forskjeller

"Norge på full fart vekk" heter en artikkel fra Samtiden fra 3-2005 skrevet av Nina Dessau - den er altså ikke rykende fersk, men likevel aktuell med mange gode poenger - ikke mange som klarer å diskutere på så mange plan - nasjonalisme, klasse, kjønn, minoritet/majoritet og miljøvern - i en og samme artikkel. Dette utdraget handler om det Dessau kaller nordmenns evne til å gjøre mye ut av små forskjeller:

S eller sj?

Å gjøre det meste ut av de forskjeller som finnes er en mangefasettert prosess. Å sette «oss» opp mot «dem» er en klassiker innenfor genren, og til dette bruk er shibbolethene gode å ha. Ordet shibboleth brukes av lingvister og samfunnsvitere for å betegne et lingvistisk passord som identifiserer noen som medlem av en bestemt gruppe, og bredere om enhver praksis og ethvert kjennetegn som brukes til å inkludere eller ekskludere personer fra en bestemt gruppe. Det kan være interessant å gå tilbake til kilden, i dette tilfelle Bibelen: To semittiske stammer, efraimittene og gileadittene, bekjemper hverandre. Gileadittene vinner og hindrer taperne i å flykte. Men de to stammene er så ekstremt like, at mennene bare kan skilles fra hverandre etter hvordan de uttaler enkelte ord. Slik fortelles historien i Dommernes Bok:

Når det skjedde at en efraimitt på flukt
sa: «La meg få dra over!»
sa mennene fra Gilead til ham: «Er du en efraimitt?».
Hvis han da sa: «Nei», sa de til ham: «Så si sjibbolet!».
Men han sa: «Sibbolet», for han kunne ikke uttale det riktig.
Da grep de ham
og drepte ham
ved vadestedene over Jordan.
Der falt det den gangen førtito tusen efraimitter.

Denne historien forteller noe viktig: Det går alltid an å finne en forskjell, uansett hvor like menneskene er. Det er bare å satse på akkurat det. Men det var ikke s eller sj, shibbolethen – den eneste merkbare forskjellen mellom disse menneskene – som var årsaken til blodbadet. Her er det overhodet ikke snakk om språkstrid eller målsak. Den omtalte forskjellen var helt uvesentlig i forhold til massedrapet, den ble bare brukt som et verktøy for å sette skillet mellom «oss» og «dem» – i dette tilfelle mennesker som var nesten like, men kjempet om makt og bestemte interesser som i dag er glemt av alle bortsett fra noen få bibelkjennere.

Mange innbyggere i det homogene Norge synes å være svært godt trent i å gjøre det meste ut av både de forskjellene de ser og dem de ikke ser, men er blitt fortalt om – «synlige og usynlige forskjeller».
Les resten av artikkelen