Sagt på lekeplassen:
-"Ja, du Monica. Det blir tøft når døtrene våre kommer i puberteten - da må vi passe godt på. Det er jo enklere å ha gutter sånn sett".
Dette og liknende uttalelser jeg hører relativt ofte. Jeg hører også enkelte foreldre tulle med at når døtrene kommer i puberteten da kommer fedrene til å "stå med hagla i døra, hø-hø" når de kommer hjem med gutter. "Vi vet jo hvordan gutter er hø-hø". Jeg tenker Hva er dette her? Hva slags gammeldags seig smørje er det som tyter frem her? Er vi fremdeles på det stadiet hvor vi tenker at jentene må passes på, disiplineres og læres at de skal vokte seg, mens gutter er "natur" - de bare er som de er og det kan vi ikke endre, liksom? Hvis foreldre er redde for at gutter enten forgriper seg på jentene og/eller "smeller dem på tjukka", er det ikke da guttene vi må passe på og vi må lære hvordan skal forholde seg til jenter (og andre gutter selvfølgelig)?
Det er lang vei fra kommentaren i lekeplassen til voldtekt, men resultatene i den nye rapporten til Amnesty og Reform ressurssenter for menn som ble lagt frem i går tyder på forestillingene om at jenter og kvinner må passes på og " passe seg" og "Menn er menn, hø-hø" fremdeles sitter dyp i og dette medvirker til å legge skyld og ansvar på offeret.
En del av resultatene, heldigvis ikke alle, i rapporten og i debatten rundt resultatene i rapporten er så deprimerende og frustrerende at jeg foreløpig er tom for videre blogging om emne.
Les også:
Frps Jan Arild Ellingsens uttalelser om at "kvinner selv må ta ansvar for de signaler de sender ut"
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
3 comments:
Ja, det må være mye enklere å ha gutter når vi vet hvordan gutter er.. Tvert imot burde det da være vanskeligere å ha gutter, fordi man da burde passe bedre på dem.
Som du sier, det er forbausende at gutter hele tiden blir betraktet som prisgitt instinkter og ukontrollerbare, mens jenter og jenters foreldre skal måtte ta forhåndsregler - som om gutter og gutters foreldre ikke har ansvar eller mulighet til "passe på".
Nettopp! Hvis man tenker slik om gutter burde det å ha sønner innebære et mye større ansvar. Hvorfor slipper guttene billigere unna? Hvorfor er det "alltid" gutter som får være lengre ute om kveldene og som får lov å dra på hytteturer, mens jentene i større grad holdes hjemme? Dette er holdninger som "vi" (les majoritetsbefolkningen) vanligvis liker å plassere hos "de andre" (les muslimer), men som "vi" ikke ser at er et fremtredene problem hos "oss".
Det er fryktelig mye vanskeligere å se våre egne problematiske holdninger, fordi vi ikke er vant til å problematisere slike standard-utsagn som du referer til på lekeplassen. Det har vært sagt på akkurat samme måte i mange generasjoner og man tenker ikke over hva det egentlig betyr. En slags diskursiv doxa. Samtidig har det jo en reell og praktisk konsekvens for hvordan vi håndterer og forholder oss til oppdragelse av egne barn og andre mennesker av begge kjønn.
Vi er også vant til å tenke om oss selv som likestilligens høyborg, med likhet som ideal i en homogen og egalitær befolkning, og ser derfor ikke at det ligger skjult problematiske konsekvenser i også våre "naive" og "uskyldige" utsagn om kjønnenes relasjon til hverandre.
Forskjellsbehandlingen i hva man tillater sine barn basert på kjønn er et veldig tydelig eksempel på praktisk utslag som mange barn opplever som høyst urettferdig.
Veldig nyttige tanker du setter igang her.
Post a Comment