Islam og KRL-faget

Helene Lindqvist har skrevet en master i religionshistorie om presentasjonen av islam i KRL-faget. Hun har sett på hvordan islam fremstår for alle elevene, med spesiell vekt på de ikke-muslimske elevene. I et innlegg i Atenposten, Ensidig om islam i skolen, skriver hun om noen av sine observasjoner og om hvilken rolle KRL-faget bør ha i fremtiden. Hun skriver blant annet om elevenes redsel for islam som en mystisk og diffus fare:

Redd for islam.
Klassene jeg observerte i hadde én muslim hver. Kommentarer som "Jeg skal til Bulgaria i sommer. Er det muslimer der? Er redd for å bli bombet" og "Blir det krig nå?" gjorde det tydelig for meg at flere av elevene var redd for islam, noe som ofte ble underkjent av lærerne.

Jeg merket meg likevel at elevene ikke snakket negativt om islam i seg selv, eller om å ha muslimer boende i Norge. De var rett og slett engstelig for den mystiske størrelsen islam som figurerer i mediene.

Engstelige tanker.
På den tiden jeg observerte, var dette spesielt aktuelt på grunn av Muhammad-karikaturene. At lærerne til en viss grad overså slike kommentarer, kan ha ulike forklaringer. For eksempel ønsket læreren kanskje ikke å lede elevene inn på spor som ikke var vesentlige i læreplanen, eller som kunne skape grobunn for fordommer.

Men når en jente på 13 år sier "De har vært sinte veldig lenge, tenk om det blir krig!", er det da hensiktsmessig av læreren å overse jenta? Vel, vi som er voksne visste jo at karikaturkrisen neppe ville utløse noen krig i Norge, men elevene visste ikke dette. Det er ingen grunn til å anta at å fortie elevers engstelige tanker gjør dem noe klokere eller mer tolerante.

Slukes ukritisk.
All den tid ingen eller svært få av holdningene elevene ga uttrykk for kan spores tilbake til læreplaner eller skolens lærebøker om islam, er det rimelig å anta at de i høy grad er basert på bildet av islam som gis gjennom norske medier. Denne informasjonen slukes tilsynelatende ukritisk.

Det finnes ingen grunn til å overbetone negative konflikter knyttet til islam i KRL-fagets læreplan. Men konfliktene forsvinner ikke fra ikke-muslimske elevers bevissthet hvis de ikke snakkes om.

Videre påpeker hun at KRL-fagets lærebøker fremstiller muslimer som en homogen størrelser og at muslimer først og fremst er muslimer ikke enkeltindivider:

KRL-fagets lærebøker gir et inntrykk av at det finnes bare én måte å praktisere islam og å være muslim på. Det kan synes som om muslimer driver med lite annet enn å være muslimer. Ikke-muslimske elever gis dessuten liten innsikt i at for mange muslimer er nasjonal eller etnisk identitet, klasse, profesjon, familie eller kjønn kanskje like viktig som religion.

Hun påpeker at det ligger et potensiale i faget, men at dette potensiale ikke utnyttes:

Hele oppgaven med å "forberede" elever av ulik bakgrunn på et stadig mer flerkulturelt samfunn kan naturligvis ikke ligge på KRL-faget. Utfordringene ved et flerkulturelt samfunn handler heller ikke utelukkende om religion. Men i alle tilfeller har KRL-faget absolutt potensial som meningsfullt dialogfag.

Likevel hjelper ikke det så lenge ingen utnytter dette potensialet.

....

Naturlig plass.
Selv om ikke-muslimske elever blir gjort kjent med islams normative trosgrunnlag, gjør det dem ikke særlig mer rustet til å være kritisk til mediers og andres negative fremstillinger av islam og muslimer. Jeg mener at fremtidens KRL-fag bør knyttes like mye opp mot samfunnsfagene som mot historiefaget.

Dersom KRL-faget er ment som et fag tilpasset det flerkulturelle samfunn, bør ikke læreplanskaperne eller lærebokforfatterne late som om dette samfunnet ikke finnes. Teolog Levi Geir Eidhamar har skrevet at "Den dagen hele befolkningen har fått gode kunnskaper om islam på skolen, vil eventuelle vrangforestillinger om islam trolig dø ut av seg selv".

Sin naturlige plass.
Jeg håper også det. Og jeg håper at islam og andre ikke-kristne religioner blir tildelt sin naturlige plass i det norske samfunnet neste gang læreplanen i KRL revideres - uansett om fritaksreglene er endret eller ikke.

Apropos alt og ingenting: Når jeg leste denne kronikken kom jeg til å tenke på religionstimene vi hadde da jeg gikk på videregående. Religionslæreren vår var en svært spesiell kvinne som var aktiv pinsevenn. Hun hadde ganske ekstreme synspunkter om det meste, men fremstilte disse synspunktene som om de var de gjengse holdningene i samfunnet - og hun avfeide glatt enhver diskusjon eller kritikk. På en muntlig prøve vi hadde en gang var et av spørsmålene: Er muslimer farlige, og hvorfor? Da en av elevene som hadde en svigerinne fra Iran prøvde å svare at dette var et merkelig spørsmål og en merkelig måte å stille et spørsmål på - spørsmålet antydet i seg selv at man skulle svare ja, svarte hun at "alle" viste at hvis en gruppe muslimer fikk bygge en moske i Norge ville den grunnen moskeen stod på for alltid være "muslimsk hellig grunn" og at følgelig ville alle muslimer forsvare dette stedet med våpen hvis feks bystyret ville rive denn emoskeen og bygge parkeringsplass der i i stedet. "og dermed ville muslimene starte en hellig krig på norsk jord". Dette hang ikke helt sammen med Lindqvists kronikk, men jeg bare måtte få skrevet ut denne lille walk down the memory lane.

se også posten: "-Overser det flerkulturelle" om etnisitet og religion i norske lærebøker