"Norsk" og "Muslim" - motstridende kategorier?

Sosialantropolog Christian Stokke har skrevet en interessant artikkel, Den norske debatten om integrering, i Utrop. Han kritiserer norsk paternialisme overfor muslimer.

Kvinneundertrykking i enkelte muslimske miljøer tilskrives deres ’kultur’
og ”manglende integrering”. Anti-islamsk retorikk skaper polarisering mellom
’oss’ og ’dem’ og presser europeiske muslimer til å velge mellom assimilering og
segregering. Når ulike aktører krever assimilering til ”vestlige verdier” som
likestilling, settes muslimer i forsvarsposisjon.
Les mer

Stokke har noen interessante refleksjoner rundt "Kadra-saken", som minnet meg på at jeg skrev en blogpost jeg aldri publiserte etter debatten rundt overfallet på Kadra Yusuf og etter noen av de reaksjonene jeg fikk på mine poster i forbindelse med denne saken. Artikkelen til Stokke er en annledning så god som noen til å publisere denne posten:

"Norsk" og "muslim" - motstridende kategorier?
Debatten rundt Kadra Yusufs utspill om nytolkninger av Koranen og det påfølgende overfallet på henne peker på viktige elementer i den norske samfunnsdebatten og på fremstillingen av kategorier som "norsk" og "muslim". Debatten berører mange av de samme temaene som den debatten som pågikk i avisene sommeren 2003 om og med Marianne Gullestad og Shabana Rehman (se blant annet her , her og her). Kadra Yusuf og Shabana Rehmans stemmer er viktig, samtidig er det en rekke andre stemmer som også er viktige. Det er problematisk at muslimer ofte ansees for å være en homogen gruppe og når muslimer eller personer med muslimsk bakgrunn ytrer seg i samfunnsdebatten i Norge fremstilles det gjerne som om disse personene "representerer muslimene i Norge". Rehman og Yusuf representerer muslimske jenter og kvinner i Norge like lite eller like mye som Lena Larsen kan sies å gjøre. Muslimske kvinner er svært sammensatt gruppe individer. Det er problematisk at identiteter som "norsk" og "muslimsk" oppfattes og brukes som homogene og lukkede kategorier av aktører på "majoritetssiden" og av aktører i de muslimske miljøene. I en svært politisert situasjon blir en etterlysning av flere stemmer, og forsøk på å bringe flere stemmer frem, lett oppfattet, av og til med rette og av og til ikke, som en hentydning til at kvinner som Kadra Yusuf eller Shabana Rehman tar for stor plass og at de "skygger for de andre stemmene". Det er ikke Yusuf eller Rehman som skygger for andre, men plassen må gjøres større slik at flere stemmer høres og flere ulike muslimske kvinner synes. Det er ikke Yusuf eller Rehman som må ta mindre plass, men det må åpnes flere rom - mer plass. Det er en utfordring media, politikere og storsamfunnet generelt sett er nødt til å ta.

Det finnes andre enn Yusuf og Rehman som også kjemper viktige kamper, men som ikke kommer like tydelig frem fordi de ikke kjemper de kamper som store deler av majoritetsbefolkningen mener er "de riktige kampene" eller de ikke kjemper med "riktig midler" - eller at de kjemper kamper som er ubehagelige for majoriteten og som utfordrer majoritetens bilde av Norge og det å være norsk. Det stereotypiske bildet av "muslimer" og av "nordmenn" trengs å utfordres fra mange ulike hold, slik at dette ikke lenger oppfattes som to utelukkende kategorier. Det må skapes rom for muslimske kvinner som har andre definisjoner av hva det vil si å være kvinne og hva "det gode livet" er, på samme måte som det må være plass til kvinner som Kadra Yusuf, Shabana Rehman, og for eksempel homofile og lesbiske muslimer.