Smerte og multikulturalisme

Farida Ahmadi har skrevet en masteroppgave i sosialantropologi jeg ser frem til å lese. I Tause skrik. Smerte og multikulturalisme hos minoritetskvinner i Oslo skriver Ahmadi om minoritetskvinner i en av Oslos mindre privilegerte forsteder. Ahmadi møtte minoritetskvinner som hadde mye smerte som legene ikke kunne hjelpe dem med. I følge Ahmadi lider kvinnene under å være “ekskludert fra den norsketniske beskrivelsen av nasjonen”. Som Lorenz Khazaleh skriver: De lider fordi de ikke har de samme muligheter som de fleste nordmenn. De lider fordi media framstiller dem som annerledes. Les Lorenz' tekst, "Når multikulturalismen gjør syk", om Ahmadis oppgave, i Utrop.
Den smertefulle opplevelsen det er å bli definert som annerledes var også noe de unge muslimene jeg skrev om i min hovedfagsoppgave beskrev. Disse unge menneskene var opptatt av at erfaringene med egen annerledeshet gjorde dem sterkere, på godt og vondt, og tvang dem til å ta stilling til egen identitet - noe de uttrykte gjennom det jeg har beskrevet som en kollektive narrativ; "Styrke gjennom motstand". Det blir spennende å lese om kvinnene Ahmadi skriver om opplever det forskjellig fra de unge muslimene jeg skrev om, noe som det virker som de gjør ut fra det jeg har lest om Ahmadis oppgave så langt. Hva kan i så fall denne forskjellen relateres til? Sosial bakgrunn, klasse, generasjon, alder, individelle erfaringer, min beskrivelse og mitt blikk?