Kort om voldtektsdebatten

Sagt på lekeplassen:
-"Ja, du Monica. Det blir tøft når døtrene våre kommer i puberteten - da må vi passe godt på. Det er jo enklere å ha gutter sånn sett".

Dette og liknende uttalelser jeg hører relativt ofte. Jeg hører også enkelte foreldre tulle med at når døtrene kommer i puberteten da kommer fedrene til å "stå med hagla i døra, hø-hø" når de kommer hjem med gutter. "Vi vet jo hvordan gutter er hø-hø". Jeg tenker Hva er dette her? Hva slags gammeldags seig smørje er det som tyter frem her? Er vi fremdeles på det stadiet hvor vi tenker at jentene må passes på, disiplineres og læres at de skal vokte seg, mens gutter er "natur" - de bare er som de er og det kan vi ikke endre, liksom? Hvis foreldre er redde for at gutter enten forgriper seg på jentene og/eller "smeller dem på tjukka", er det ikke da guttene vi må passe på og vi må lære hvordan skal forholde seg til jenter (og andre gutter selvfølgelig)?

Det er lang vei fra kommentaren i lekeplassen til voldtekt, men resultatene i den nye rapporten til Amnesty og Reform ressurssenter for menn som ble lagt frem i går tyder på forestillingene om at jenter og kvinner må passes på og " passe seg" og "Menn er menn, hø-hø" fremdeles sitter dyp i og dette medvirker til å legge skyld og ansvar på offeret.

En del av resultatene, heldigvis ikke alle, i rapporten og i debatten rundt resultatene i rapporten er så deprimerende og frustrerende at jeg foreløpig er tom for videre blogging om emne.

Les også:
Frps Jan Arild Ellingsens uttalelser om at "kvinner selv må ta ansvar for de signaler de sender ut"

The Border Film Project - minutemen og illegale immigranter

Dagbladet.no skriver i dag om kunstprosjektet The Border Film Project hvor noen kunstnere har delt ut over tusen engangskameraer til minutemen (en gruppe mennesker som har oppnevnt seg selv til sivile grensevakter for å sikre at illegale immigranter og terrorister ikke krysser grensen fra Mexico til USA ) og til potensielle ulovlige immigranter. Resultatene - bildene er sterke og fascinerende. Se mer her

Antropologer i bilder: Edward Evans-Pritchard

Cicilie nevnte dette bildet av Edward Evans-Pritchard i en kommentar til den forrige "Antropologer i bilder" posten min. Bildet er fra Evans-Pitchards feltarbeid hos azandene i Sudan på slutten av 1920-tallet (beklager at bildet ikke er gjort større, men kvaliteten ble veldig dårlig da jeg forstørret det). Det er et bilde som oser av klassisk kolonialisme. Samtidig er det verdt å huske på at Evans-Pritchard var skrevet noen fantastiske monografier hvor han går relativt langt - i forhold til sin samtid - i å forsøke å forstå azandene og nuerene ut fra deres eget ståsted - "på deres egne premisser" som det så fint heter.

Det er så mange detaljer å gripe fatt i på dette bildet. Tropehatten og klærne til Evans-Pritchard - i klassisk Mitt Afrika stil. For ikke å glemme pipen han har i munnen - den skal vel gi ham pondus og fremstille han som svært intellektuell og mandig. Måten han sitter på ligner på andre bilder jeg har sett fra samme tidsperiode hvor menn i samme type klær sitter på samme måte, men med jakttrofeer liggende ved sidene føtter eller ved sin side. Her er er flotte skinn og døde dyr bytte ut med zande-barn.... Legg også merke til barna som gir honnør-hilsen i bakgrunnen og mannen med hatt bakerst. Flere kommentarer er vel unødvendige...

Dokumentar om venn med hukommelsestap

En venn av meg mistet hukommelsen for ca 7 år siden. Han har og har hatt et fullstendig hukommelsestap. Hva som utløste hukkommelsestapet er fortsatt ukjent. Han glemte alt - familie, venner, hvordan verden fungerer, hva familie er, sin egen historie, all annen historie osv. Den kroppslige hukommelsen som språk, det å spille gitar, og det å synge sanger han hadde lært tidligere osv hadde han derimot ikke glemt. Han er en utrolig intelligent fyr og selv om han fortsatt har amnesia og ikke husker livet sitt før disse 7 årene, har han klart å bygge opp livet sitt igjen og fungerer nå helt fint. Hele prosessen har vært utrolig trist, rar, spennende, skummel og merkelig for de som står ham nær og de som er bekjente av ham. I et antropologisk perspektiv har prosessen vært kjempe spennende fordi den berører temaer som: hva er identitet? i hvilken grad er identitet knyttet til hukommelse? hvordan henger kroppsliggjort kunnskap sammen med refleksiv hukommelse?

Det lages nå en dokumentarfilm om ham, og det ligger en forsmak på filmen på youtube

Antropologer i bilder: Margaret Mead

Dette er et bilde av den kjente antropologen Margaret Mead og en ikke navngitt kvinne fra Samoa. Bildet er såvidt jeg vet fra Meads feltarbeid på Samoa på 1920-tallet. Dette er kanskje veldig intern antro-humor, men jeg ler godt hver gang jeg ser dette bilde. Hvem studerer hvem her? Lurer på om hun følte seg like kjeitete som hun ser ut? Bildet er et godt eksempel på hvor lokete og malplassert man av og til føler seg på feltarbeid - samtidig som det er et klassisk "antropolog med sine informante(r)"-bilde.

Tror jammen meg at jeg skal starte en liten føljetong med bilder av kjente antropologer på feltarbeid.

Islam og KRL-faget

Helene Lindqvist har skrevet en master i religionshistorie om presentasjonen av islam i KRL-faget. Hun har sett på hvordan islam fremstår for alle elevene, med spesiell vekt på de ikke-muslimske elevene. I et innlegg i Atenposten, Ensidig om islam i skolen, skriver hun om noen av sine observasjoner og om hvilken rolle KRL-faget bør ha i fremtiden. Hun skriver blant annet om elevenes redsel for islam som en mystisk og diffus fare:

Redd for islam.
Klassene jeg observerte i hadde én muslim hver. Kommentarer som "Jeg skal til Bulgaria i sommer. Er det muslimer der? Er redd for å bli bombet" og "Blir det krig nå?" gjorde det tydelig for meg at flere av elevene var redd for islam, noe som ofte ble underkjent av lærerne.

Jeg merket meg likevel at elevene ikke snakket negativt om islam i seg selv, eller om å ha muslimer boende i Norge. De var rett og slett engstelig for den mystiske størrelsen islam som figurerer i mediene.

Engstelige tanker.
På den tiden jeg observerte, var dette spesielt aktuelt på grunn av Muhammad-karikaturene. At lærerne til en viss grad overså slike kommentarer, kan ha ulike forklaringer. For eksempel ønsket læreren kanskje ikke å lede elevene inn på spor som ikke var vesentlige i læreplanen, eller som kunne skape grobunn for fordommer.

Men når en jente på 13 år sier "De har vært sinte veldig lenge, tenk om det blir krig!", er det da hensiktsmessig av læreren å overse jenta? Vel, vi som er voksne visste jo at karikaturkrisen neppe ville utløse noen krig i Norge, men elevene visste ikke dette. Det er ingen grunn til å anta at å fortie elevers engstelige tanker gjør dem noe klokere eller mer tolerante.

Slukes ukritisk.
All den tid ingen eller svært få av holdningene elevene ga uttrykk for kan spores tilbake til læreplaner eller skolens lærebøker om islam, er det rimelig å anta at de i høy grad er basert på bildet av islam som gis gjennom norske medier. Denne informasjonen slukes tilsynelatende ukritisk.

Det finnes ingen grunn til å overbetone negative konflikter knyttet til islam i KRL-fagets læreplan. Men konfliktene forsvinner ikke fra ikke-muslimske elevers bevissthet hvis de ikke snakkes om.

Videre påpeker hun at KRL-fagets lærebøker fremstiller muslimer som en homogen størrelser og at muslimer først og fremst er muslimer ikke enkeltindivider:

KRL-fagets lærebøker gir et inntrykk av at det finnes bare én måte å praktisere islam og å være muslim på. Det kan synes som om muslimer driver med lite annet enn å være muslimer. Ikke-muslimske elever gis dessuten liten innsikt i at for mange muslimer er nasjonal eller etnisk identitet, klasse, profesjon, familie eller kjønn kanskje like viktig som religion.

Hun påpeker at det ligger et potensiale i faget, men at dette potensiale ikke utnyttes:

Hele oppgaven med å "forberede" elever av ulik bakgrunn på et stadig mer flerkulturelt samfunn kan naturligvis ikke ligge på KRL-faget. Utfordringene ved et flerkulturelt samfunn handler heller ikke utelukkende om religion. Men i alle tilfeller har KRL-faget absolutt potensial som meningsfullt dialogfag.

Likevel hjelper ikke det så lenge ingen utnytter dette potensialet.

....

Naturlig plass.
Selv om ikke-muslimske elever blir gjort kjent med islams normative trosgrunnlag, gjør det dem ikke særlig mer rustet til å være kritisk til mediers og andres negative fremstillinger av islam og muslimer. Jeg mener at fremtidens KRL-fag bør knyttes like mye opp mot samfunnsfagene som mot historiefaget.

Dersom KRL-faget er ment som et fag tilpasset det flerkulturelle samfunn, bør ikke læreplanskaperne eller lærebokforfatterne late som om dette samfunnet ikke finnes. Teolog Levi Geir Eidhamar har skrevet at "Den dagen hele befolkningen har fått gode kunnskaper om islam på skolen, vil eventuelle vrangforestillinger om islam trolig dø ut av seg selv".

Sin naturlige plass.
Jeg håper også det. Og jeg håper at islam og andre ikke-kristne religioner blir tildelt sin naturlige plass i det norske samfunnet neste gang læreplanen i KRL revideres - uansett om fritaksreglene er endret eller ikke.

Apropos alt og ingenting: Når jeg leste denne kronikken kom jeg til å tenke på religionstimene vi hadde da jeg gikk på videregående. Religionslæreren vår var en svært spesiell kvinne som var aktiv pinsevenn. Hun hadde ganske ekstreme synspunkter om det meste, men fremstilte disse synspunktene som om de var de gjengse holdningene i samfunnet - og hun avfeide glatt enhver diskusjon eller kritikk. På en muntlig prøve vi hadde en gang var et av spørsmålene: Er muslimer farlige, og hvorfor? Da en av elevene som hadde en svigerinne fra Iran prøvde å svare at dette var et merkelig spørsmål og en merkelig måte å stille et spørsmål på - spørsmålet antydet i seg selv at man skulle svare ja, svarte hun at "alle" viste at hvis en gruppe muslimer fikk bygge en moske i Norge ville den grunnen moskeen stod på for alltid være "muslimsk hellig grunn" og at følgelig ville alle muslimer forsvare dette stedet med våpen hvis feks bystyret ville rive denn emoskeen og bygge parkeringsplass der i i stedet. "og dermed ville muslimene starte en hellig krig på norsk jord". Dette hang ikke helt sammen med Lindqvists kronikk, men jeg bare måtte få skrevet ut denne lille walk down the memory lane.

se også posten: "-Overser det flerkulturelle" om etnisitet og religion i norske lærebøker

Overfallet på Kadra Yusuf - og idiotiske og farlige uttalelser fra Månefestivalen

Natt til fredag forrige uke ble Kadra Yusuf overfalt og banket opp. Foruten å selvfølgelig være et alvorlig og traumatisk angrep på et enkeltmenneske er overfallet også et alvorlig angrep på ytringsfriheten. Vold som respons på ytringer er alltid feigt og totalt uakseptabelt.

Utfra det som står om saken i media og det som har vært skrevet om Kadra Yusuf tidligere kan en få inntrykk av at Kadra Yusufs siste uttalelser om at Koranen bør nytolkes bare har vært et påskudd for å angripe henne. Deler av det somaliske miljøet har lenge hatt et svært problematisk forhold til henne, noe som Mohamed Noor, leder for somalisk kulturforening for barn og voksne også påpeker, og hun har flere ganger mottatt trussler. Hva som var den direkte bakgrunnen for angrepet og i hvilken grad debatten rundt Kadra Yusufs utspill har spilt inn får vi kanskje aldri vite.

Selvfølgelig er angrepet overfallspersonenes eget ansvar. Personer som vil andre vondt vil finne sine grunner og sine rettferdiggjørelser av dem i hva som helst. I etterpåklokskapens navn kan vi likevel reflektere over om utspillet hennes hadde blitt oppfattet som like kontroversielt og provoserende hvis VG hadde skrevet en noe mindre tabloid artikkel om Kadras uttalelser og ikke påstått at hennes utspill var "meget kontroversielt". En kan også spørre seg om utfallet hadde vært annerledes hvis Islamsk råd hadde gått ut etter VGs oppslag om Kadra Yusufs utspill og både tatt avstand fra Sarwars uttalelser om Kadra og kroppen hennes i VG og sagt at kravet om nytolkning er helt ukontroversielt og noe som pågår hele tiden (det siste har de nå uttalt, men først etter overfallet på Kadra Yusuf)? Dette får vi aldri svar på.

Når Månefestivalens pressetalsmann Jimmy Olsen har sendt ut pressemelding om at det eneste som nytter overfor imamer og Islamsk Råd er å "kline til dem så blod og tenner spruter" blir det de hevder er en støtte til Kadra Yusuf et idiotisk og farlig utspill:

Det nytter ikke å endre deres forhistoriske holdninger med et budskap som er pakket inn i bomull og misforstått snillhet. Det eneste som hjelper er å kline til dem så blod og tenner spruter.
Les resten av pressemeldingen her

Olsen gikk også langt i å antyde at overfallet var "bestillt" av imamer. Jimmy Olsen ser ut til å være nok en person som skal sko seg på Kadra Yusuf og hennes liv. Det er ikke første gang noen prøver å bruke Kadra Yusuf i sitt prosjekt - dette har HRS og Hege Storhaug gjort tidligere i følge blant annet Kadra Yusuf selv.

Slike uttalelser som Jimmy Olsen kommer med i pressemeldingen er farlige og kan virke som et klarsignal til enda flere voldsepisoder. På debatten om saken på dagbladet.no kom jeg blant annet over denne urovekkende kommentaren av en som hadde blitt inspirert av Olsen:

Jeg hater muslimer som ikke klarer å oppføre seg mer og mer
Skrevet av Marve 17.04.2007 kl. 12:57
Kom dere til helvete ut av landet vårt, jeg er så lei nå at jeg kommer ikke til å gråte hvis noen finner ut at vi må lære dere en blodig lekse. pakk og søppel...
Folket i månefestivalen kan regne med min økonomiske støtte hvis de bøtelegge
(Dette innlegget er nå fjernet fra Dagbladet.no)

Andre om Kadra Yusufs utspill om nytolkning av Koranen og om overfallet på henne:
Den nye redaktøren i Utrop Alfredo Biamont
Abid Raja
Shabana Rehman
Braanen i Klassekampen

Kontroversielle utspill

VG skriver i dag om at Kadra Noor går ut og sier at Koranen, eller retter sagt Koranens syn på kvinner, bør nytolkes. VG skriver at dette er "et meget kontroversielt utspill". Kadra Noor uttaler:

Det er Koranens syn på kvinner som bør fortolkes på nytt. Jeg savner en debatt
om hvilke rettigheter og plikter den moderne muslimske kvinnen har.

....

Kvinners posisjon har aldri blitt tatt opp tidligere. De få kvinnene som har forsøkt å sette dette temaet på dagsordenen, har blitt stemplet som vantro. Islamsk Råd bør definitivt ta opp denne problemstillingen. Men det blir nok ikke så enkelt med tanke på at alle som sitter i Islamsk Råd er menn.
Les mer

Kadra Noor er en tøff ung kvinne som kjemper viktige kamper. Men både hennes (slik den fremstår i VG) og VGs fremstilling gir inntrykk av at islam kun eksisterer i èn fortolkning og at muslimer er en homogen gruppe. Det er riktig at i mange miljøer vil Noors uttalelser være kontroversielle, og at det i flere muslimske miljøer og samfunn har vært liten debatt om kvinners posisjon. Men å si at kvinnens posisjon aldri har blitt tatt opp tidligere (slik det står i VG artikkelen) er både historieløst og kontekstløst. Kvinnens stilling i islam har lenge vært et sentralt tema innen islam. Kvinnens stilling i islam er, og har vært, et sentralt tema i diskurser tilknyttet islam helt fra 1800-tallet delevis på grunn av fokus på kvinnen fra vestlig sidel. Men kvinnen sto også sentralt i interne diskusjoner om flere av de muslimske landenes stagnasjon spesielt på 1800-tallet, hvor kvinnens stilling ble knyttet til stagnasjonen. Diskusjonen om kvinnens stilling har vært sentral i en islamistisk diskurs om misforholdet mellom det ”sanne islam” og tradisjon og kultur, som kan gjenfinnes både i muslimske land og blant muslimer i ikke-muslimske land. Det er viktig å ikke glemme alle de kvinner (og enkelte menn) som både opp igjennom historien og nå i samtiden diskuterer kvinners rettigheter og posisjon i lys av islam og innenfor islam. Kvinners posisjon innenfor islam og i Koranen har vært og er diskutert av aktører med en rekke forskjelle ståsteder og syndspunkter. Kvinners posisjon og rettigheter i relasjon til islam diskuteres av flere svært ulike muslimske kvinner i dag fra marokkanske Fatima Mernissi, til iranske Shirin Ebadi og til Amina Wadud og hennes kamp for at kvinnelige imamer kan lede bønn for forsamlinger båstående av både kvinner og menn, islamsk feminisme og mer ortodoks synspunkter. Islamsk feminisme et begrep som blir brukt i økende grad brukes om kvinner som argumenterer for og kjemper for kvinners rettigheter innenfor islam. Diskusjon om nytolkning av Koranen generelt sett har også vært et debatttema blant flere muslimer i forbindelse med en diskusjon om å gjenoppta bruken av lovtolknigsprinsippet ijtihad som vil si personlig tolking eller nytolkning på grunnlag av skrift og tradisjon (Det heter seg at ”ijtihads porter” ble stengt på 900-tallet og at de først har blitt åpnet ble gjenåpnet av reformtenkere på begynnelsen av 1900-tallet.

Jeg tror det er viktig å vektlegge denne heterogeniteten innen islam, en bevissthet om dette mangfoldet vil kanskje gjøre det lettere å både høre og gi rom til ulike stemmer og meninger om og innen islam -og det vil også kanskje gjøre Kadra Noors kamper lettere.

Når det er sagt er det ikke Kadra Noors uttalelse jeg oppfatter som mest kontroversiell (les: opprørende) i VG artikkelen - det er derimot pressetalsmann i Central Jamaat-e Ahl-E Sunnat, Gulam Sarwar sitt svar til Kadra Noor (I ettertid legger jeg inn en beskjed om at jeg her mente å være sarkastisk, men at dette kom dårlig frem: Selvfølgelig oppfatter ikke jeg Noors utsagn som kontroversiellt eller opprørende, men jeg oppfatter derimot Sarwars utsagn som opprørende - dette kom nok litt dårlig frem sett på bakgrunn av Drusillas kommentar):

- Vi kan ikke forandre Koranen eller islam på grunn av henne. Vi tar
avstand fra hennes uttalelser, hun har ikke noe med å krenke vår religion.
- Hun kan si hva hun vil, og er sikkert pen og har en fin kropp, men vi kan
ikke forandre Koranen på grunn av hva en kvinne mener.
Les mer

Merkelig utspill. Hvilken rolle spiller det om hun er pen eller har fin kropp, eller i og for seg kvinne?
Les også: Likestillingsminister Karita Bekkemellem reagerer kraftig på Sarwars uttalelser og kaller dem diskriminerende.

Les mer om islamsk feminisme:
Konferanse for muslimske feminister i Barcelona i fjor
Se flere artikler i Dagbladet, Ny Tid
Les om islam og feminisme i Fokus
Om islamsk feminisme som forandrer Iran på amnesty.no
Les Islamic feminism: what's in a name i den egyptiske avisen Al-Ahram