Friday, May 18, 2007

Dansk Folkeparti: Totalforbud mot muslimsk hodeplagg

Leder i Dansk Folkeparti, Pia Kjærsgaard, vil ha et totalforbud mot det muslimske hodeplagg i Danmark. Kristne kors og jødisk kalott er derimot helt uproblematisk, mener Kjærsgaard:

Jeg ønsker et totalt forbud mot skaut i det danske samfunnet, sier Kjærsgaard til Dansk Radio og sier hun ikke ser noe forskjell på skaut eller heldekkende klesdrakt.
- Det er fullstendig likegyldig om det er snakk om skaut eller burka. Det handler om signalet. Det er undertrykkende, og jeg synes ikke vi skal akseptere det, fremholder lederen for det høyreorienterte partiet. Kjærsgaard mener forbudet kun skal gjelde muslimsk bekledning og synes jødiske kalotter og kristne kors er greit.
- Det er ikke det samme problemet. Da er det ikke snakk om lovreligioner, sier hun. Les mer



At kun islam og ikke jødedommen (og eventuelt også kristendommen) er en lovreligion er vel en mildt sagt omstridt påstand. Ellers er detå si at det signalet - i entall - det muslimske hodeplagget sender ut er "undertrykkende" en ekstremt essensialiserende og forenklende påstand. Det muslimske hodeplagget, og symboler generelt, har ikke en iboende mening som de bærer med seg over alt og til alle tider. Meningsinnholdet er ikke iboende, men blir tillagt, skapt og utfordret av posisjonerte aktører i forskjellige situasjoner og kontekster. Hijab på en ung muslimsk kvinne i Oslo som har gått på den franske klesdesign skolen Esmod har annet meningsinnhold enn hijab på en feks ung kvinne i Teheran som ikke nødvendigvis bruker den fordi den betyr mye for henne, men fordi hun er pålagt å bruke den av staten. Et symbol og/eller et klesplagg har heller ikke kun ett meningsinnhold til enhver tid, men har flere og ofte motstridende betydninger avhengig av hvem som bruker det, hvem som ser på bruken og i hvilke situasjoner. For de unge kvinnene som var informanter i min hovedoppgave betød hijab flere ting og gjerne flere ting på en gang- religiøs identitet, fellesskapsfølelse med andre kvinner som bruker hijab og med muslimer generelt, kvinnelighet, skjønnhet, trygghet, for noen: lojalitet med mødre som brukte hijab, eller for andre: opprør mot mødre som ikke brukte hijab, for noen et indirekte press fra venner, familie og bekjente - for andre ikke, for mange en protest mot det norske storsamfunnets negative fremstilling av islam og muslimer - og bruken av hijab sammen med "norske klær" var også for mange en måte å utvide begreper og kategorier som "norsk" og "muslim" på. Dette betyr ikke at hijab ikke kan henge sammen med undertrykkelse, tvang og press. Poenget er at det ikke er gitt en gang for alle.

Uttalelsen om at hijab signaliserer undertrykkelse eller er undertrykkende bygger på en forståelse av religiøs identitet og hijab som statisk, hvor hijab beskrives som et symbol og en praksis utenfor tid og rom - en ensartet og uforandelig praksis med et ensarted og uforanderlig meningsinnhold. En holdning blant annet Hege Storhaug er representant for når hun uttaler "- Hijaben gir meg assosiasjoner til nazistenes jødetegn og hakekors. Det første fordi kvinner skal være underdanige i islam, og det andre fordi islam er overlegen andre religioner". Slike syn på hijab er preget av det Uma Narayan kaller "kolonialistiske holdninger" som produserer kolonialistiske representasjoner". "Kolonialistiske representasjoner" reproduserer problematiske aspekter ved vestlig fremstilling av "de andre" - aspekter som har røtter i kolonialiseringshistorien. De kolonialistiske representasjonene tar ikke forbehold om at ulike kulturelle tradisjoner og praksiser praktiseres av bestemte grupper av ulike grunner på ulike tidspunkter, og fremstiller dem som fastlåste symboler og praksiser upåvirket av sosiale, økonomiske, kontesktuelle og relasjonelle endringer.

Og hadde det kun vært fordi det var undertrykkende tror jeg ikke Dansk Folkeparti hadde brydd seg så mye om det. Kvinneundertrykkelse er vel ikke en sak de er kjent for å være mest opptatt av...



Institut for Menneskerettigheder i Danmark uttalte torsdag at et forbud mot muslimske skaut vil være et brudd på den danske grunnlovens bestemmelse om religionsfrihet. Et forbud kan kun komme på tale dersom arbeidsfunksjoner ikke kan utføres på grunn av klærne, sier avdelingsleder Birigtte Kofod Olsen.
Les mer


Les også Randi Gressgårds artikkel: The Veiled Muslim, the Anorexic and the Transsexual: What Do They Have In Common
Les også: Vil kopiere Dansk Folkeparti

Godt politiarbeid?

At leder for politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, kan uttale at pågripelsen av Obiora var godt politiarbeid er mildt sagt sjokkerende. En pågripelse som ender med døden kan ikke sies å være godt politiarbeid. Ok, hvis det var en terrorist de måtte drepe for å avverge at personen drepte mange andre så kan man kanskje si det er godt politiarbeid. Men denne saken var jo ikke en slik sak. Eugene Obiora var ikke en bevæpnet terrorist, men en mann som kom på sosialkontoret for å be om hjelp. At det viser seg en av politimannene som er innblandet i denne saken er den samme politimennen som i 1999 ble anmeldt for rasistisk vold mot vaskehjelpen Sophia Baidoo - og også har vært involvert i flere tilsvarende saker - setter Johannessens uttalser i et grellt lys.

Obiora-saken må gjennåpnes og granskes krever Sps stortingsrepresentant Ola Borten Moe i følge Dagbladet. Jeg håper inderlig at dette kravet blir innfridd. Norge som rettstat kan ikke leve med at denne saken blir henlagt og glemt.

Gå inn på Krev respekt og signer på oppropet der.
Les også Don Martins appell fra demonstrasjonen 8. mai
Les Med rett til å drepe av Åse Brandvold i Klassekampen og Svart rettferdighet av Alfredo Biamont i Utrop
Oppdatering i Obiora-saken:

Monday, May 14, 2007

Troen på voldtektsmyter

Forsker ved NTNU, Mons Bendixen, har kartlagt holdninger til og forkomsten av seksuell trakassering blant elever ved tre sørtrønderske videregående skoler. Undersøkelsen viser triste tall:
Hver fjerde gutt er enig eller svært enig i at kvinner har en tendens til å overdrive hvor skadelig en voldtekt er. Hver tredje gutt mener en kvinne kan ha nytt voldtekten. Hver tredje gutt mener det er viktig å vurdere offerets fortid i en voldtektssak.

– Selv om de fleste elevene tar avstand fra dette, er det svært bekymringsfullt at spesielt mange gutter ser ut til å bagatelliserer skadevirkningene av voldtekt, sier førsteamanuensis Bendixen. Les mer i Adresseavisen

Tallene er trist lesning, men burde vel egentlig ikke være overraskende sett i lys av resultatene i rapporten Amnesty og Reform ressurssenter for menn la fram i april.

At voldtekt fremdeles knyttes til seksualitet og tenkes på som en seksuell opplevelse også for den som blir voldtatt er frustrerende og alvorlig. Er noe av problemet at de som har hørt jenter eller kvinner si at de fantaserer om å bli voldtatt eller ha sett voldtektsliknende porno hvor kvinnen ser ut til å ha nytt situasjonen ikke klarer å skille dette fra en reell voldtekt?

Et annet spørsmål er hva slike undersøkelser egentlig viser? Er det sier de kun tanker eller gir det også en indikasjon på potensielle handlingsmønstre? De som svarer at kvinner kan ha nydt å ha blitt voldtatt - er det mer sannsynlig at de kan voldta enn de som svarer det motsatte? Her er det kanskje forskjeller mellom ulike voldtekstsituasjoner og mellom ulike voldtekstforbrytere. Jeg vet ikke, og jeg vet heller ikke om det er mulig å gi godt svar på det spørsmålet.

Les også:
Undres kommentar
Tiqui: Kulturelle koder for avvisning ute til anbud

Sunday, May 13, 2007

Antropologer i bilder: Bronislaw Malinowski

I den sære serien "Antropologer i bilder" har jeg nå kommet frem til selveste Bronislaw Malinowski - mannen som ga oss Argonauts of the Western Pacific, kula-handel og deltakende observasjon. Bildet er fra hans feltarbeid på Trobriander-øyene (1915-1918).

Jeg er imponert over hans kritthvite skjorte og nikkers - for ikke å glemme strømpene og skoene. Klærne og stilen hans står i skarp kontrast til trobriandrene som sitter på hver side av ham. Han kan i hvert fall ikke beskyldes for å ha "gone native"...

Et Årsverk i Paris


Helgen 4-6 mai inntok Et Årsverk med en rekke kunstnere og musikere bydelen Belleville i Paris.
Nedenfor ser dere primus motorer Geraldine Eggerickx, Markus Mollestad og Jan Christian Mollestad utenfor La Bellevilleoise.