Thursday, June 28, 2007

Nytt håp om rettferdighet i Obiora-saken?


Riksadvokat Tor-Aksel Busch gir Spesialenheten for politisaker ordre om å gjennomføre mer etterforskning av politiets handlemåte i Obiora-saken. Dette gir kanskje et nytt håp om rettferdighet, men det er Spesialenheten for politisaker som skal etterforske saken. Det er den samme enheten som frikjente politiet sist. Nå skal de granske seg selv for å se om de gjorde riktig sist da de gransket politiet som de selv er en del av..... Det riktige hadde vært om det var en uavhengig instans som skulle granske dette.

Jeg leser også at forbundsleder Arne Johannessen i Politiets fellesforbund som tidligere har omtalt pågripelsen av Obiora som "godt politiarbeid" beklager nå ordbruken. Det var på tide!


Les:

Wednesday, June 6, 2007

"Norsk" og "Muslim" - motstridende kategorier?

Sosialantropolog Christian Stokke har skrevet en interessant artikkel, Den norske debatten om integrering, i Utrop. Han kritiserer norsk paternialisme overfor muslimer.
Kvinneundertrykking i enkelte muslimske miljøer tilskrives deres ’kultur’
og ”manglende integrering”. Anti-islamsk retorikk skaper polarisering mellom
’oss’ og ’dem’ og presser europeiske muslimer til å velge mellom assimilering og
segregering. Når ulike aktører krever assimilering til ”vestlige verdier” som
likestilling, settes muslimer i forsvarsposisjon.
Les mer

Stokke har noen interessante refleksjoner rundt "Kadra-saken", som minnet meg på at jeg skrev en blogpost jeg aldri publiserte etter debatten rundt overfallet på Kadra Yusuf og etter noen av de reaksjonene jeg fikk på mine poster i forbindelse med denne saken. Artikkelen til Stokke er en annledning så god som noen til å publisere denne posten:

"Norsk" og "muslim" - motstridende kategorier?
Debatten rundt Kadra Yusufs utspill om nytolkninger av Koranen og det påfølgende overfallet på henne peker på viktige elementer i den norske samfunnsdebatten og på fremstillingen av kategorier som "norsk" og "muslim". Debatten berører mange av de samme temaene som den debatten som pågikk i avisene sommeren 2003 om og med Marianne Gullestad og Shabana Rehman (se blant annet her , her og her). Kadra Yusuf og Shabana Rehmans stemmer er viktig, samtidig er det en rekke andre stemmer som også er viktige. Det er problematisk at muslimer ofte ansees for å være en homogen gruppe og når muslimer eller personer med muslimsk bakgrunn ytrer seg i samfunnsdebatten i Norge fremstilles det gjerne som om disse personene "representerer muslimene i Norge". Rehman og Yusuf representerer muslimske jenter og kvinner i Norge like lite eller like mye som Lena Larsen kan sies å gjøre. Muslimske kvinner er svært sammensatt gruppe individer. Det er problematisk at identiteter som "norsk" og "muslimsk" oppfattes og brukes som homogene og lukkede kategorier av aktører på "majoritetssiden" og av aktører i de muslimske miljøene. I en svært politisert situasjon blir en etterlysning av flere stemmer, og forsøk på å bringe flere stemmer frem, lett oppfattet, av og til med rette og av og til ikke, som en hentydning til at kvinner som Kadra Yusuf eller Shabana Rehman tar for stor plass og at de "skygger for de andre stemmene". Det er ikke Yusuf eller Rehman som skygger for andre, men plassen må gjøres større slik at flere stemmer høres og flere ulike muslimske kvinner synes. Det er ikke Yusuf eller Rehman som må ta mindre plass, men det må åpnes flere rom - mer plass. Det er en utfordring media, politikere og storsamfunnet generelt sett er nødt til å ta.

Det finnes andre enn Yusuf og Rehman som også kjemper viktige kamper, men som ikke kommer like tydelig frem fordi de ikke kjemper de kamper som store deler av majoritetsbefolkningen mener er "de riktige kampene" eller de ikke kjemper med "riktig midler" - eller at de kjemper kamper som er ubehagelige for majoriteten og som utfordrer majoritetens bilde av Norge og det å være norsk. Det stereotypiske bildet av "muslimer" og av "nordmenn" trengs å utfordres fra mange ulike hold, slik at dette ikke lenger oppfattes som to utelukkende kategorier. Det må skapes rom for muslimske kvinner som har andre definisjoner av hva det vil si å være kvinne og hva "det gode livet" er, på samme måte som det må være plass til kvinner som Kadra Yusuf, Shabana Rehman, og for eksempel homofile og lesbiske muslimer.

Monday, June 4, 2007

Drap i "privat sfære" og "innenfor husets fire vegger"

En kvinne og hennes to døtre ble funnet døde etter en brann i Byåsen i Trondheim 30.mai. Etter noen dager konkluderte politiet at brannen ikke var en ulykke, men at det var snakk om drap og selvdrap. Jeg satt nå og tittet igjen om hva som har vært skrevet om denne saken, og kom da over en uttalelse fra politiinspektør Terje Lunde ved Sør-Trøndelag politidistrikt til Aftenposten som fikk meg til å sperre opp øynene:

Vi har med en familietragedie å gjøre, sier Lunde til Aftenposten.no. - Hva
legger dere i betegnelsen i familietragedie? - Det er ingen utenforstående
fjerde person involvert, og saken ligger innenfor en privat sfære, sier Lunde. -
Men er det snakk om drap og selvdrap? - Nå har vi sagt familietragedie. Dette
ligger innenfor husets fire vegger. Hva dere trekker ut av det, får dere stå for
selv, sier Lunde. Les mer


To elementer ved denne uttalelsen peker seg ut:
1) "Privat sfære" og "innenfor husets fire vegger". Er drap i familien innenfor husets fire vegger noe kvalitativt annet enn drap utenfor familien? Ville de drepte jentene eller den gjenlevende faren deres være enig i det? Neppe. Her dukker den gamle forestillingen om at familievold er kvalitativt forskjellig fra, mindre ille eller mer privat enn annen vold.

2) Majoriteten har tragedier, minoriteten har kulturellt betingende drap. Polititets uttalelser i denne saken skiller seg veldig fra uttalelser i forbindelse med saken der en norsk-pakistanske mannen drepte sine to søstre på Kalbakken i fjor. Disse drapene var også begått i "privat sfæren" og "innenfor husets fire vegger", men politiet lot ikke det være opptil pressen selv å fritt tolke det som hadde skjedd. Jeg har tidligere skrevet en post, Æresdrap og majoritetens umarkerte praksiser, om hvordan etniske og religiøse minoriteters (spesielt muslimers) ekteskapspraksiser fremstilles i den norske samfunnsdebatten og i deler av minoritetsforskningsdebatten som svært forskjellige fra den norske ”majoriteten”. Dette er spesielt synlig i politiets og medias behandling av "familiedrap".