Mel Gibson, Harry Potter og Vesle Hoa

(Denne bloggposten er ikke ferdig, og jeg håper på å få jobbet mer med den, men poster den likevel slik den ser ut foreløpig)

På antropologi.info har Lorenz skrevet om debatten rundt Mel Gibsons ny film Apocalypto, en debatt som nå også, noe forsinket, begynner i Norge. I flere land er filmen om Maya-rikets fall allerede blitt slaktet og blitt anklaget for rasisme. antropologi.info viser til at flere antropologer har kritisert og protestert mot filmen. Blant annet en gruppe tyske antropologer fra Universitetet i Bonn. Antropolog Liza Grandia er ikke opptatt av historiske feil, men framhever spesielt filmens rasistiske budskap:
1. Native Americans are all interchangeable.
2. Mesoamerican cultures are all the same.
3. Indigenous people should remain noble savages, since attempts to build cities and more complex political organization will bring their inevitable demise.
4. The Spanish arrive as if to save the Maya from themselves.

les Liza Grandias tekst: The Sober Racism of Mel Gibson's Apocalypto

Det kan være interessant å se denne debatten i relasjon til boken ”Harry Potter and International Relations” som Iver B. Neumann og Daniel H. Nexon har redigert. Til Klassekampen sier Neumann:

– I samfunnsvitenskapene regjerer det en uuttalt forutsetning om at menneskers erfaringshorisont formes i deres egen samhandling med verden. Altså at den er erfaringsbasert. Et konkret utslag av en sånn tenking blir troa på at nordmenns forståelse av for eksempel kriminalpolitikk formes av avisdekningen på dette feltet. Min generelle mot-tese er at nordmenns forståelse av kriminalpolitikk i like stor grad formes av amerikanske tv-serier som «NYPD Blue», og forståelsen av helsevesenet av serier som «Grey's Anatomy».
....

– Harrys verden står i en bred religiøs tradisjon: en verden hvor det gode og onde er absolutt til stede og ikke kan fjernes. Alt dreier seg om kampen mellom det gode og det onde, og Potter materialiserer en politikk som også kun dreier seg om det.
....

Jeg syns dette er viktig, og mener det er en aldeles umulig tanke at vi skal kunne gå rundt i en leveverden hvor vi blir bombardert av disse uttrykkene og tro at det ikke også er konstituerende for hvordan vi tenker. Hvorfor tror du ellers regimer er opptatt av å bedrive sensur?

– Det er veldig enkelt: når noen ser på det samme i timevis hver dag, bør man undersøke hva det er, og hva det gjør med den som ser på.

Hvis man ser debatten rundt ”Vesle Hoa” i lys av kritikken mot Gibsons film og Neumanns analyse av populærkulturens innvirkning på menneskers verdensforståelse blir det kanskje klarere hvorfor denne debatten ikke handler om "politisk korrekthet" og om å ødelegge en uskyldig barnesang. Det handler om hvordan kulturelle fremstillinger av ”de andre” påvirker våre holdninger og livsanskuelser. At det vi leser, hører og ser rundt oss er med på å forme vår oppfattelse av verden er en banal sannhet, men dette ser ut til å glemmes når kritikk mot fremstillinger av "andre" møtes med sinne, irritasjon og beskyldninger om "politisk korrekthet".

I boken Fear. A cultural history viser Joanna Bourke til en undersøkelse av hvordan muslimer er blitt fremstilt i amerikanske og europeiske film siden 1898; av nærmere tusen filmer var det kun en håndfull som ga et fordelaktig bilde av muslimer (Les anmeldelse av Bourkes bok her).

Som Neumann påpeker speiler ikke bare disse fremstillingene "vårt" syn , de er også med på å forme "vårt" syn på muslimer og arabere.

Se også "The politics of fear are blinding us to the humanity of other" av Joanna Bourke,
og Stian Bromarks Hjelp! Jeg er redd frykt har blitt vår nye folkesykdom.