Al-Arian og the Guildford four

I forrige uke så jeg dokumentaren "USA mot Al-Arian". En sterk og vellaget dokumentar, av Line Halvorsen, som også har laget dokumentaren "Et steinkast unna" om om palesinske barn på Vestbredden våren 2003. I "USA mot Al-Arian" følger vi Sami Al-Arian og hans familie. Det er imponerende hvor nært innpå familien vi kommer, og det vitner om styrke både hos Samis familie og hos Line Halvorsen. Uavhengig av hva man måtte mene om Midtøsten-konflikten eller "kampen mot terror" - doukmentaren er en sterk fortelling om enkeltindividers kamp mot en statlig overmakt, om barn som er frarøvet sin far og om en sterk kvinne, Nahla Al-Aria, og hennes kamp for å trøste sin barn, støtte sin mann og for å bevare sin egen psykiske helse i en traumatisk situasjon. Rettsprosessen og de prøvelsene familien går igjennom gir assosiasjoner til både Kafkas Prosessen og til Catch 22.

Tilfeldigvis så jeg "I fars navn" noen dager før jeg så dokumentaren om Al-Arian. "I fars navn" er en utrolig sterk filmatisering av historien om the Guildford four - en gruppe mennesker som ble uskyldig dømt for en terroraksjon i England i 1975. En film hvor blant annet Daniel Day Lewis er fantastisk i hovedrollen som Gerry Conlon. Likhetstrekkene mellom disse to filmene og historiene bak dem er slående. Begge handler om de menneskelige omkostningene og rettssikkerhetens magre kår i "kampen mot terror". De handler om behovet for syndebukker, og om at hvis du har har en bestemt etnisk/religiøs/nasjonal bakgrunn (The Guildford four var nordirske katolikker og Al-Arian arabere/muslimer) faller bevisbyrden på deg - det blir din oppgave å bevise din uskyld, ikke aktorates oppgave å bevise din skyld, og de handler om maktarroganse og en mangel av evne til å innrømme feil blant personer i statsapparatet.

I 2005, 30 år etter at de ble fengslet, mottok the Guildford four og deres familier en beklagelse av Tony Blair. Det gjennstår å se om familien Al-Arian noen gang får en beklagelse av USA for det de har måttet gå igjennom.

Det blir også spennende å følge med på hvilke(t) land som er villig til å ta i mot Sami Al-Arian og hans familie når han en gang slipper ut av fengsel. Tviler på at Norge melder seg...